Fondssparing med tidshorisont

Å spare i fond er for mange en meget smart investering – men det krever langsiktighet!

Går du med planer om å begynen å spare penger? Da er det flere ting du må tenke på, for det er ikke nødvendigvis smart å sette pengene på en bankkonto.

Grundig vurdering trengs
aksjefond 1
Når man skal begynne å spare er det et par ting man må ta hensyn til først. Har man mye i lån? Tenker man å spare i bank? Vurderer man å spare i fond?

Disse tre spørsmålene er sentrale, og før man begynner å spare penger bør man først se på lånesituasjonen man befinner seg i. En tommelfingerregel er at det i første omgang vil lønne seg å betale ned lån fremfor å sette penger til siden. Grunnen til det er at boliglånsrenten i nesten alle tilfeller er høyere enn renten man får ved å spare – det betyr enkelt og greit at det er mer lønnsomt å spare penger. Det man da burde fokusere på er å øke nedbetalingshastigheten på lånet til man kommer ned på et nivå som ligger på rundt 60-65% av verdien på huset. Du vil da være i en meget god økonomisk posisjon overfor banken din og kan gjøre noen finansielle grep som vil være veldig kloke, men dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

Først når man har kommet ned til dette nivået kan det være smart å begynne å tenke på å sette inn penger til sparing, og da blir gjerne spørsmålet om man skal velge banksparing eller fondssparing. Når man sparer penger i bank vil man etter all sannsynlighet få lavere avkastning enn om man sparer i fond, men på den annen side vil man ha pengene raskt tilgjengelig hvis uforutsette utgifter skulle dukke opp.

Når det gjelder fond så er dette en meget gunstig måte å spare på ettersom man da etter alle solemerker som sagt vil kunne få en langt bedre avkastning enn ved banksparing, men dette krever langsiktighet – akkurat som tittelen på artikkelen antyder. Ved sparing i fond er det et par ting som gjelder, og en første av disse er at man må tenke langsiktig, og da minst 5 år fremover. Aksjemarkedet har naturlige svingninger, og hvis man da sparer over lengre tid vil man sannsynligvis komme godt ut av det til slutt. Jo lengre man sparer jo bedre er det.

Den andre tingen som gjelder i forhold til fondssparing er å spare jevnlig hver måned. Ved å kjøpe fondsandeler hver måned vil man sikre seg mot kraftige børsfall og store svingninger. Man vil da kjøpe fondsandeler både når markedet går bra og når det går mindre bra, og med det langsiktige perspektivet i bakhodet vil man derfor tjene meget bra på andelene man kjøpte da markedet var lavt priset, mens man vil tjene mindre da man kjøpte da markedet var bra – men man vil allikevel tjene!

Lave renter gir muligheter

Det snakkes mye om at de lave rentene gir oss mye handlingsrom i hverdagen, men det er få som benytter muligheten til virkelig å gripe den gode muligheten som rentenivået gir oss.

Lave renter fører som regel til økt forbruk, og dette er en helt vanlig måte å tenke på for norske husholdninger. Det man imidlertid burde gjøre i slike tider er at man bør se på hvordan man kan benytte disse periodene til å forbedre sin egen økonomi.

Nedbetaling er gull

møte med banken
Lave renter har en finurlig innvirkning på menneskers økonomi, og det første som skjer er at boligprisene øker voldsomt – noe vi ser i Norge i dag. Det betyr at folk får større lån, men til tross for store lån er den personlige økonomiske situasjonen bra. Med stadig lavere renter får folk også større handlingsrom ettersom man får lavere avdrag på boligene, og dette handlingsrommet som i praksis betyr mer penger på kontoen går gjerne til forbruk.

Med høye lån og penger tilgjengelig er det derfor ubegripelig at folk ikke velger å øke nedbetalingsraten på lånene sine fremfor å bruke opp pengene på andre ting i form av forbruk. Hvis man har 2000 kroner til gode hver måned vil det derfor være gull verdt å øke avdragene på lånet mens rentene er lave, for på denne måten kvitte seg med mest mulig gjeld når man har muligheten til det.

Man skal bestandig sikte etter den høyeste renten man har, og det vil derfor i nesten alle tilfeller lønne seg å betale ned gjeld fremfor å spare pengene på bok. Derfor skal man jobbe hardt for å komme seg ned på et nivå på lånet som ligger på omtrent på 60% av husets verdi da lånet ble tatt opp. Dette gir muligheter for refinansiering og en ytterligere forbedring i økonomien.

Når man har betalt ned en betydelig andel av lånet på boligen kan man få til en takstmann og få en ny verdivurdering av boligen. Dette er en smart grep ettersom det er sannsynlig at verdien har økt, samtidig som gjeldsgraden på huset har gått ned. Du har da meget gode forhandlingskort hvis du oppsøker banken og ber om en refinansiering. Når banken får se boligens økte verdi, samt den lave graden av gjeld, vil du kunne tilby deg en nytt lån med bedre betingelser ettersom de har større sikkerhet.

Enkelt og greit!