Luksusfelle?

Forbrukslånet blir gjerne satt i samme bås som overforbruk, Luksusfellen, sløseri, ubetenksomhet og flere andre negativt ladede uttrykk. Er dette den hele og fulle sannheten, eller finnes det kanskje noe positivt også med disse lånene?

Vi tør å påstå at det er en ganske arrogant holdning å bruke begreper som dette all den tid man faktisk samtidig stempler de menneskene som har behov for slike lån. For det er faktisk slik at forbrukslånet tjener en nyttig funksjon utover å bare være en uutømmelig kilde for nordmenn som kun ønsker å sløse penger.

Ja, det er høye renter på disse lånene. Ja, de er dyrere enn boliglån. Ja, man kan bruke de til hva man vil – inkludert ‘sløsing’. Hva så? Vi er rimelig sikre på at de aller fleste som tar oppforbrukslån har en viss fornuftig forbruk av pengene. De aller fleste skjønner at man ikke skal låne penger til forbruk, eller til å betale for en dyr ferie. Det er mange som søker forbrukslån som ønsker å samle sammen kredittkortgjelden sin. Det er mange som trenger behov for litt ekstra finansiering til en bil. Det er unge som søker forbrukslån til toppfinansiering av boliglånet sitt. Og for å si noe om det siste: samfunnet kan ha seg selv å takke for de vanvittige boligprisene som har priset mange unge mennesker ut av markedet og som har gjort slik at de har behov for å ta opp et forbrukslån for å få betalt de siste 15% som bankene ikke vil/ikke får lov til å finansiere!

Og så kommer hylekoret: flere forbrukslån og raskere behandling gir mer mislighold – nei, det gjør ikke det! Selv om vi har flere og høyere forbrukslån nå enn tidligere har prosentandelen av misligholde lån blitt redusert med 50%, og hva sier det om sløseri, ubetenksomhet, høye renter, overforbruk og så videre? Jo, det forteller at de aller fleste ordner opp etter seg, og at de ikke nødvendigvis er tanketomme som har tatt et lån med så høy rente. Kanskje de enkelt og greit ikke hadde noe valg?

Har du tenkt på det?