Uforutsette regninger dekkes med kredittkort

Kredittkortet er som kjent et veldig godt hjelpemiddel når man skal betale varer på nett, og dette kan dreie seg om alt fra utstyr til dyr eller feriereiser. Kredittkort brukes også til mye annet, og det er mange som bruker både lån og slike kort til å dekke sine uforutsette utgifter.

Stadig flere nordmenn befinner seg i en situasjon hvor de får problemer med å kunne betjene en uforutsett utgift, og så mange som 20% vil bruke et lån eller kredittkort for å betale for seg. Dette maner Sparebanken Vest er en utvikling i feil retning.

Ser man på alle land i OECD så er det i de unge husholdningene i Norge det lånes mest. Gjelden har aldri vært høyere om vi ser på andelen disponibel inntekt, og dette er både regjering og sentralbank bekymret over.

– Nesten halvparten av de spurte sier at de ville hatt utfordringer med å betale en uforutsett regning på 25.000 kroner. Det er åtte prosentpoeng flere enn for bare halvannet år siden. Blant unge opptil 34 år svarer nå 6 av 10 at de ville hatt utfordringer. Det er ikke positivt at flere svarer at de ville hatt problemer med å betale en slik regning. En sunn økonomi bør ha bygget seg opp en reservekapital som kan tåle overraskende regninger. For én eller flere slike regninger kommer, dessverre, nesten garantert i løpet av livet.

Dette forteller forbrukerøkonom Marianne Frønsdal i Sparebanken Vest.

Hun er svært bekymret over at flere og flere tar opp lån for å betale slike regninger, og hun understreker at ettersom vi har mer i lån enn stort sett alle våre naboer i Europa vil ikke ytterligere lån på sikt løse noen problemer – kanskje tvert i mot.

Hun sier at selv om norske boliglån for tiden er rekordbillige så innebærer ikke det at det vil forbli slik i uoverskuelig fremtid, og at faktum er at lånet skal betales tilbake. Utviklingen blir skummel hvis vi bare fortsetter å øke lånet med det påskudd at det er veldig billig nå.

– Når det gjelder de som svarer at de ville betalt med kredittkort, kan det redde situasjonen på helt kort sikt. Men har du ikke pengene, forskyver du bare problemet en måneds tid. Og klarer du ikke betale det tilbake når kredittkortregningen forfaller, kan det koste deg dyrt siden renten på kredittkortet er meget høy.

Det innebærer at du kun bør betale regningen med kredittkort hvis du er sikker på at du kan innfri kredittkortgjelden når datoen til forfall kommer.

Det anbefales derfor å bygge seg opp en reservekonto med penger som man kun skal benytte seg av ved ytterste nødvendighet.

Jo mer man eier jo større behov vil man ha for en bufferkonto, og hvor stor denne bør være vil være avhengig av om man er aleneboer, har samboer eller barn.

Er vi for kravstore?

Har vi nordmenn blitt for kravstore? Har vi for høye krav til hvilke gjenstander vi skal omgi oss med i hverdagen? Skal husene være for dyre? Skal TV’ene være for store? Skal datamaskinene være for gode? Skal fotoapparatet være det beste? Skal bilene være for raske og luksuriøse? Du skjønner kanskje hvor vi vil hen med våre spørsmål? Og hvis du har oppfattet det, så har det forhåpentligvis satt i gang en del andre tankeprosesser som kanskje får modnes litt.

Og så videre til neste spørsmål: hvordan får vi råd til alt dette? Her gir vel svaret seg selv: vi låner penger til alt – absolutt alt. I denne artikkelen som trekker frem noen historiske skillelinjer hvor både forbrukslån og refinansiering trekkes inn som redskaper til økt forbruk, pekes det på særlig én interessant ting. Hvorfor har mentaliteten fra gamle dager endret seg så monumentalt frem til i dag? Hvor har det blitt av stoltheten i det å være gjeldsfri?

Men har både lest og hørt om at man aldri ønsket å sette seg i gjeld før i tiden, og dette er kanskje en måte å tenke på som burde være litt mer aktuell i dag også. Vi bruker penger i et forrykende tempo og setter oss i gjeld på alle tenkelige måter, men vi har igjen en tenkemåte som sier noe slik som: har jeg råd til mer gjeld, så ja takk – kjør på!

Er det noen som kanskje kjenner seg igjen og kanskje også føler seg truffet. Målet til enhver husholdning burde være å betale ned gjelden man har opparbeidet seg så raskt som overhodet mulig. Det er ingenting å vente på. Å være gjeldsfri er en dyd og ikke et åk, og å tenke noe annet er tullete. Folk som sier at de gjerne tar opp et lån fordi de da må betale mindre skatt er i en kategori som kan betegnes som uklok. Det er aldri negativt å være gjeldsfri!

Rask og enkel refinansiering

Sitter du med kredittkortgjeld som du ikke helt klarer å bli kvitt? Slapp av, det er helt normalt og det er én årsak til det. Å betale ned kredittkortgjeld er en liten kunst ettersom man ikke får giroer med faste avdrag. Man kan nemlig selv velge hvor mye man vil betale inn og da er det som regel minstebeløpet som står oppgitt på giroen som betales inn – og dette fører til at det tar laaang tid å innfri hele beløpet. Man må enten da selv være flink til å cashe inn større avdrag på lånet eller velge å gå for en refinansiering.

Mange velger å gå for en refinansiering og dette kan man gjøre enten ved å henvende seg til banken og spørre om det lar seg gjøre gjennom å bake det inn i boliglånet, eller man kan velge å gå for et forbrukslån. Det er veldig mange som anvender seg av forbrukslånet til dette, og her kan man virkelig kvitte seg med problemet kjapt. Ved å søke om et forbrukslån til refinansiering kan man ha problemet ute av verden i løpet av en dag eller to, og bankene er til og med behjelpelige med å gjennomføre refinansieringen. Man søker enkelt og greit om et tilstrekkelig beløp og en ønsket nedbetalingstid, også oppgir man hvilken bank man er skyldig penger.

Deretter vil forbrukslån-banken hjelpe deg med å innfri kredittkortgjelden, og dermed får du et lån med fast trekk hver måned – og før du vet ordet av det er problemet ute av verden. Refinansiering vil også være mye billigere ettersom et forbrukslån har mye lavere rente enn hva renten på kredittkortet er.

Sliter du med å få betalt ned kredittkortet ditt er det egentlig ingen grunn til at du skal sitte på gjerdet med mindre du virkelig starter å betale det ned aktivt. Husk at det er kun er én part som tjener på at du utsetter refinansieringen – og det er banken.