Rikdom er et skjellsord

Sponset lenke til Stkfinans.no i artikkelen


Rikdom skjellsord

Stein Erik Hagen mener rikdom har blitt et skjellsord i Norge – er du enig?

En av Norges aller mest suksessrike forretningsmenn, Stein Erik Hagen, tar bladet fra munnen i forkant av årets stortingsvalg. Ikke overraskende er det skattepolitikken og skatteleggingen av de rikeste her i landet som er tema, og Hagen er ikke nådig i sin beskrivelse av hvordan politikerne behandler de rikeste her i landet.

Spørsmålet vi stiller oss er egentlig dette: har han et poeng eller er dette meningsløs sutring fra en person som har så mye penger at den vanlige mannen og dame i gata knapt kan fatte det? Spørsmålet er unektelig vanskelig å svare på, og situasjonen er langt i fra så svart/hvit som man kanskje innbiller seg.

Tar et oppgjør

I overskriften som vi finner på Hegnar.no klasker Hagen til fra start og proklamerer at det å være rik i Norge har blitt et skjellsord. Har han rett i dette? En ting er i alle fall sikkert: mannen tar en knallhardt oppgjør med den norske skattepolitikken, og timingen er upåklagelig all den tid vi nærmer oss høstens stortingsvalg. I år ser det nemlig ut til at det er skattelegging det skal dreie seg om, og da er spørsmålet hvilken side vi nordmenn befinner oss på. Skal de som har gode inntekter skattelegges mer? Skal eiendomsskatten fjernes? Skal formueskatten bestå? Spørsmålene er mange og det er ingen tvil om at det kommer til å bli en opphetet diskusjon i månedene fremover mot valget som avholdes 11. september – altså om en drøy måned.

Misliker formueskatten intenst

Tilbake til Hagen: han gir altså en solid venstre (pun intended) mt den norske skattepolitikken og spesielt mener han at norske bedriftseiere blir svært dårlig behandlet. Han kommer sågar med følgende uttalelse i så måte:

- Det er provoserende at norske bedriftseiere, som bidrar med formidabel verdiskaping, blir behandlet som en pariakaste her til lands.

Styrelederen og storeieren i Orkla er altså krystallklar i sine meninger, og han langer ut mot debatten som har dominert og foregår i norske medier den siste tiden, og mener hele greia er fullstendig unyansert. Han er også tydelig på at han er skuffet over at formueskatten ikke har blitt fjernet mens de borgerlige partiene har styrt landet. Det skal også nevnes at Hagen over mange år har gitt store bidrag til både Høyre og Fremskrittspartiet for å støtte dem i deres politiske arbeid.

Stein Erik Hagen formueskatt

Stein Erik Hagen langer ut mot formueskatten.

- Formuesskatten er så ødeleggende at den må fjernes helt.

Årsaken til at han mener at formueskatter er så ødeleggende er enkel: denne skatten straffer bedriftseiere i Norge, og dette er i følge ham helt uholdbart all den tid disse menneskene er med på å utvikle og skape arbeidsplasser i landet, og dermed også økonomisk vekst.

- Formuesskatten er en feil skatt som diskriminerer norsk eierskap sammenlignet med utenlandsk eierskap i Norge.

Det Hagen viser til her et at det faktisk er slik at utenlandske bedriftseiere ikke behøver å skatte til Norge, og det er i denne forbindelse Hagen kommer med et spørsmål som han mener hele denne debatten koker ned til:

- Det er derfor debatten om formuesskatt koker ned til ett spørsmål: ønsker vi at norsk næringsliv skal være eid av nordmenn eller utlendinger?

Den velkjente og frittalende industrimilliarderen kommer i tillegg men en annen nesestyver til norske myndigheter: nemlig at datteren hans, Caroline Hagen Kjos, har flyttet med familieformuen til Sveits, og at staten derfor har gått glipp av 2,2 milliarder kroner i skatt! Datteren har riktignok bodd i Sveits i 8 år, og det aller meste av pengene har blitt reinvestert i det norske næringslivet. Disse pengene har gitt arbeidsplasser som igjen har gitt skatteinntekter til Norge, men Hagen understreker at det ikke er noen selvfølge at man vil fortsette å investere pengene i Norge all den tid formueskatten eksisterer.

Så: Arbeiderpartiet har gått til valg på å øke skattene med 15 milliarder kroner – hvor 5 av disse skal komme gjennom å øke formueskatten – mens Høyre sier at de ønsker å fjerne formueskatten over tid.

Det er derfor et markant skille på Venstre og Høyresiden i år, og kort fortalt så betyr det at AP vil øke inntektene til staten gjennom skatter, mens Høyre mener at staten øker sine inntekter gjennom å senke skatter – noe som er tenkt å gi flere investeringer og arbeidsplasser, og dermed øke skatteinntekter fra flere mennesker i arbeid. Derfor står vi over et klassisk sosialistisk og borgerlig valg i år, og det kommer utvilsomt til å bli spennende!

Blir man lykkelig av å være rik eller å eie ting?

Rike folk lykkelig

Er det noe i dette da?


Diskusjonen om skatt og rikdom leder oss uvegerlig over i en annen diskusjon av litt mer moralsk karakter: blir man mer fornøyd og lykkelig av å være rik enn om man har en normal inntekt? Det er vanskelig å si, det er helt sikkert, men å være rik gjør i alle fall de materialistiske sidene av livet enklere.

Materialisme står jo sterkt i den norske befolkningen, og det er vel kanskje en del av årsaken til at flere og flere velger å ta opp forbrukslån (Representativt låneeksempel: eff.rente 17,89%, 65.000 o/5 år, etabl.geb. 900, totalt 96.030.) for til dels å realisere sine materialistiske behov?

Vel, man kan diskutere seg ihjel men som rik skal man være klar over følgende mulige ulemper:

* Mennesker som er rike kan fort oppleve å bli sett på som grådige eller hensynsløse. Hvordan tror du dine naboer oppfatter deg om du til stadighet pusser opp boligen din eller kjøper deg nye biler? Det kan være så urettferdig som det bare vil, men denne luskende tankegangen ligger latent hos svært mange nordmenn – det er vi overbevisst om. Plutselig er du bare en hensynsløs person som skor seg bekostning av andre.

* Vil dine venner og din familie kanskje oppføre seg annerledes overfor deg? Kanskje dukker det opp noen nye forventninger til deg som rik som du ikke helt føler at du vil eller kan mestre eller oppfylle.

* Og så over til det store spørsmålet: er det du som er eieren av pengene eller er det pengene som er eieren av deg? Kanskje vil du oppleve at du er redd for å miste alt det du har klart å opparbeide deg og at pengene derfor på denne måten tar kontroll over livet ditt?

* Når du tjener mye penger – hvordan vil barna dine forholde seg til penger i fremtiden? Vil de bli bortskjemte? Vil de ikke forstå verdien som penger har? Vil de tro at penger egentlig bare er noe som finnes der og som man ikke trenger å jobbe for?

* Får du plutselig nye venner når du er rik? Er det deg de liker å være sammen med eller er det noe annet de er ute etter? De aller fleste rike mennesker kjenner til denne følelsen, og den er aldi god å ha.

* Er det slik at tingene du kjøper gir deg bekvemmelighet? Sannsynligvis, men er det samtidig slik at bekvemmelighet gir deg lykke?

Lykke eller trygghet?

Som du ser er det langt i fra bare fordeler ved å være rik, men er det nødvendigvis slik at vi forbinder rikdom med lykke? Er det lykke som er målet? Er lykke noe vi streber etter eller er det kanskje tryggheten som rikdommen gir oss vi ønsker?

Spørsmålet er vanskelig å svare på og ekstrem rikdom vil som regel være noe som er forbehold mennesker som fortjener det og som har bygd det opp for seg selv over tid. Det er sjeldent at gode ting kommer rekende på en fjøl!

Får vi et rentetak på forbrukslån?

Tidligere i sommer kom nyheten som mange nok har ventet på, men som det allikevel har tatt tid å få gjennom: Stortinget ønsker å se på muligheten til å innføre et rentetak på forbrukslån og annen usikret gjeld.

Rentetak forbrukslån

Regjeringen skal utrede et forslag om rentetak på forbrukslån.

Stortinget har altså nå bedt regjeringen å utrede konsekvensene av et rentetak på usikret gjeld som for eksempel kredittkort og forbrukslån. Motivet for dette er helt enkelt: man ønsker å unngå at stadig flere nordmenn havner i den såkalte gjeldsfellen, og nå kan altså en øverste grense for renten på usikret gjeld bli et viktig virkemiddel i så måte.

Det var finanskomiteen på Stortinget som tidlig i juni vedtok å be regjeringen om å utrede denne muligheten, og de følger derfor etter det en rekke land i EU har gjort tidligere. Å innføre en toppgrense for hva man kan ta i renter for usikret gjeld vil utvilsomt gjøre slike lån mindre ‘farlige’ for de som har problemer med å gjøre opp for seg, og det blir derfor interessant å følge med på hva utredningen til regjeringen vil resultere i.

Man kan si hva man vil om forslaget, men både norske og svenske privatkunder på lånemarkedet har allerede en mulighet til å skaffe seg så billige lån som mulig ved å benytte seg av lånemeglere på nett som hjelper til med å skaffe så gunstige renter som mulig.

Glad, men oppgitt

Det nåværende forslaget ble fremmet av KrF og Ap, men det som er litt interessant er at et nesten helt likt forslag ble fremmet for litt over et år siden av Ap, Sp og Sv – men ble som kjent nedstemt i april 2017.

Snorra Valen, som er finanspolitisk talsmann i SV er glad for det vedtaket som nå har blitt gjort, men er på samme tid nokså oppgitt.

– Det var på høy tid, for vi kan ikke fortsette å gi de useriøse bankene større spillerom i Norge enn i andre europeiske land. Forslaget som nå er vedtatt, er identisk med det som ble nedstemt i april, så vi kunne allerede vært i gang nå hvis KrF og Venstre hadde tenkt litt fortere. Men endelig er det på plass. Nå håper vi regjeringen setter i gang arbeidet raskt, slik at Stortinget i høst kan behandle innføringen av et rentetak for å beskytte norske forbrukere mot useriøse banker.

I det foreliggende forslaget, som altså ble gjort av Ap og Krf, understrekes det at enkelte aktører som tilbyr usikret gjeld i Norge i dag en uforholdsmessig høy rente, og at dette helt klart går ut over de menneskene i Norge i dag som har en svekket betalingsevne. Partiene har også understreket at vi har en gjeldsvekst i Norge i dag som kun kan karakteriseres som svært høy, og at spesielt veksten i de usikrede lånene er urovekkende.

Ved å innføre et rentetak håper partiene på at det ikke skal bli så veldig interessant å gi lån til folk som har en reduseret betalingsevne. Med en uttalelse som dette sier partiene mer eller mindre rett ut at enkelte kredittilbydere spekulerer i å gi lån til folk som de mener har en redusert betalingsevne, slik at man kan tjene ytterligere på disse personene.

Partiene sier også at dette rentetaket bør ha som uttalt mål å fjerne de verste tilbyderne av kredittprodukter fra det norske markedet.

Finanstilsynet har strammet inn!

Det er ingen hemmelighet at Finanstilsynet over lengre tid har vært bekymret for veksten i forbruksgjelden til nordmenn, og i juni i år kom de med nye retningslinjer som gjelder for forbrukslån. Årsaken er naturligvis at låneopptakene av forbrukslån til husholdningene har økt betydelig i løpet av de siste årene.

Innstramminger forbrukslån

Finanstilsynet strammer til overfor utlånsbankene.

Morten Baltzersen som er direktør i Finanstilsynet har følgende kommentar i anledning innføringen av nye retningslinjer:

– Veksten i forbrukslån har kommet opp i 17 prosent, og dette gir grunn til bekymring

Tallene han henviser til gjaldt for 1. kvartal av 2017 og er nokså tydelige i sin tale. Det er allikevel slik at forbrukslån i sin helhet kun utgjør 3% av den samlede gjelden til norske husholdninger, men den sto riktignok for 8% av den samlede økningen av gjelden til husholdningene de siste 12 månedene fram til 1. kvartal dette år.

Vekk med aggressiv markedsføring

Baltzersen er engstelig for at denne gjelden, som kommer på toppen av annen gjeld som husholdningene har, kan påføre norske enkeltpersoner og familier en høy ekstra belastning.

– Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger.

På pressekonferansen som ble avholdt i forbindelse med innstrammingene var direktøren klar på at forbrukslån har vært markedsført på en altfor aggressiv måte.

Han la også vekt på at bankene kan oppleve uventede tap og at forbrukslånene kan væære en risiko for den generelle norske økonomien.

– I tillegg til å øke risikoen i forbrukernes egen økonomi kan økningen i forbrukslån være en risiko for økonomien generelt. Forbrukslån er usikrede lån og det er dermed en risiko for uventede tap for bankene.

Ferske retningslinjer

Baltzersen sier samtidig at husholdningenes utfordringer vil bli forsterket ved høyere forbruksgjeld om man skulle oppleve et økonomisk tilbakeslag i Norge. Tilsynet kom i forkant av disse innstrammingene med en økt tilsynsaktivitet overfor de som git ut forbrukslån, og man har også kommet med økte kapitalkrav for de nye og eksisterende aktørene som tilbyr forbrukslån. Men i juni kom altså Finanstilsynet med ferske retningslinjer, og disse er ment å føre til et utlånspraksis som er sunnere i forbindelse med utstedelser av forbrukslån.

De nye retningslinjene ser slik ut:
* Kredittvurdering: Forbrukslånbankene må dokumentere at de har foretatt en god nok og forsvarlig kredittvurdering.

* Betjeningsevne: Kunden som mottar forbrukslånet er nødt til å tåle en økning i renten på 5% for all gjelden.

* Gjeldsgrad: Den samlede gjelden til kunden skal ikke være større enn fem ganger personens brutto årsinntekt.

* Avdrag: Forbrukslånenene burde ha krav om en avdragsbetaling og en lengste løpetid – dette innebærer at de ikke bør gis ut lån som har en løpetid som er lengre enn fem år.

* Refinansiering og kredittkort som har lav kredittramme: Kravene om betjeningsevne og gjeldsgrad kan ses bort fra hvis forbrukslånet brukes til en refinansiering som gir bedre vilkår. Man kan også se bort fra kravene gjeldsgrad, avdrag og betjeningsevne hvis bankene innvilger kredittkort med en ramme på inntil 25.000 kroner. Dette gjelder kun om personen ikke har et kredittkort fra før.

* Rapportering: Bankene skal hvert eneste kvartal utarbeide rapporter til styrene om hvorvidt de etterlever de nye retningslinjene eller ikke.