Får vi et rentetak på forbrukslån?

Tidligere i sommer kom nyheten som mange nok har ventet på, men som det allikevel har tatt tid å få gjennom: Stortinget ønsker å se på muligheten til å innføre et rentetak på forbrukslån og annen usikret gjeld.

Rentetak forbrukslån

Regjeringen skal utrede et forslag om rentetak på forbrukslån.

Stortinget har altså nå bedt regjeringen å utrede konsekvensene av et rentetak på usikret gjeld som for eksempel kredittkort og forbrukslån. Motivet for dette er helt enkelt: man ønsker å unngå at stadig flere nordmenn havner i den såkalte gjeldsfellen, og nå kan altså en øverste grense for renten på usikret gjeld bli et viktig virkemiddel i så måte.

Det var finanskomiteen på Stortinget som tidlig i juni vedtok å be regjeringen om å utrede denne muligheten, og de følger derfor etter det en rekke land i EU har gjort tidligere. Å innføre en toppgrense for hva man kan ta i renter for usikret gjeld vil utvilsomt gjøre slike lån mindre ‘farlige’ for de som har problemer med å gjøre opp for seg, og det blir derfor interessant å følge med på hva utredningen til regjeringen vil resultere i.

Man kan si hva man vil om forslaget, men både norske og svenske privatkunder på lånemarkedet har allerede en mulighet til å skaffe seg så billige lån som mulig ved å benytte seg av lånemeglere på nett som hjelper til med å skaffe så gunstige renter som mulig.

Glad, men oppgitt

Det nåværende forslaget ble fremmet av KrF og Ap, men det som er litt interessant er at et nesten helt likt forslag ble fremmet for litt over et år siden av Ap, Sp og Sv – men ble som kjent nedstemt i april 2017.

Snorra Valen, som er finanspolitisk talsmann i SV er glad for det vedtaket som nå har blitt gjort, men er på samme tid nokså oppgitt.

– Det var på høy tid, for vi kan ikke fortsette å gi de useriøse bankene større spillerom i Norge enn i andre europeiske land. Forslaget som nå er vedtatt, er identisk med det som ble nedstemt i april, så vi kunne allerede vært i gang nå hvis KrF og Venstre hadde tenkt litt fortere. Men endelig er det på plass. Nå håper vi regjeringen setter i gang arbeidet raskt, slik at Stortinget i høst kan behandle innføringen av et rentetak for å beskytte norske forbrukere mot useriøse banker.

I det foreliggende forslaget, som altså ble gjort av Ap og Krf, understrekes det at enkelte aktører som tilbyr usikret gjeld i Norge i dag en uforholdsmessig høy rente, og at dette helt klart går ut over de menneskene i Norge i dag som har en svekket betalingsevne. Partiene har også understreket at vi har en gjeldsvekst i Norge i dag som kun kan karakteriseres som svært høy, og at spesielt veksten i de usikrede lånene er urovekkende.

Ved å innføre et rentetak håper partiene på at det ikke skal bli så veldig interessant å gi lån til folk som har en reduseret betalingsevne. Med en uttalelse som dette sier partiene mer eller mindre rett ut at enkelte kredittilbydere spekulerer i å gi lån til folk som de mener har en redusert betalingsevne, slik at man kan tjene ytterligere på disse personene.

Partiene sier også at dette rentetaket bør ha som uttalt mål å fjerne de verste tilbyderne av kredittprodukter fra det norske markedet.

Finanstilsynet har strammet inn!

Det er ingen hemmelighet at Finanstilsynet over lengre tid har vært bekymret for veksten i forbruksgjelden til nordmenn, og i juni i år kom de med nye retningslinjer som gjelder for forbrukslån. Årsaken er naturligvis at låneopptakene av forbrukslån til husholdningene har økt betydelig i løpet av de siste årene.

Innstramminger forbrukslån

Finanstilsynet strammer til overfor utlånsbankene.

Morten Baltzersen som er direktør i Finanstilsynet har følgende kommentar i anledning innføringen av nye retningslinjer:

– Veksten i forbrukslån har kommet opp i 17 prosent, og dette gir grunn til bekymring

Tallene han henviser til gjaldt for 1. kvartal av 2017 og er nokså tydelige i sin tale. Det er allikevel slik at forbrukslån i sin helhet kun utgjør 3% av den samlede gjelden til norske husholdninger, men den sto riktignok for 8% av den samlede økningen av gjelden til husholdningene de siste 12 månedene fram til 1. kvartal dette år.

Vekk med aggressiv markedsføring

Baltzersen er engstelig for at denne gjelden, som kommer på toppen av annen gjeld som husholdningene har, kan påføre norske enkeltpersoner og familier en høy ekstra belastning.

– Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger.

På pressekonferansen som ble avholdt i forbindelse med innstrammingene var direktøren klar på at forbrukslån har vært markedsført på en altfor aggressiv måte.

Han la også vekt på at bankene kan oppleve uventede tap og at forbrukslånene kan væære en risiko for den generelle norske økonomien.

– I tillegg til å øke risikoen i forbrukernes egen økonomi kan økningen i forbrukslån være en risiko for økonomien generelt. Forbrukslån er usikrede lån og det er dermed en risiko for uventede tap for bankene.

Ferske retningslinjer

Baltzersen sier samtidig at husholdningenes utfordringer vil bli forsterket ved høyere forbruksgjeld om man skulle oppleve et økonomisk tilbakeslag i Norge. Tilsynet kom i forkant av disse innstrammingene med en økt tilsynsaktivitet overfor de som git ut forbrukslån, og man har også kommet med økte kapitalkrav for de nye og eksisterende aktørene som tilbyr forbrukslån. Men i juni kom altså Finanstilsynet med ferske retningslinjer, og disse er ment å føre til et utlånspraksis som er sunnere i forbindelse med utstedelser av forbrukslån.

De nye retningslinjene ser slik ut:
* Kredittvurdering: Forbrukslånbankene må dokumentere at de har foretatt en god nok og forsvarlig kredittvurdering.

* Betjeningsevne: Kunden som mottar forbrukslånet er nødt til å tåle en økning i renten på 5% for all gjelden.

* Gjeldsgrad: Den samlede gjelden til kunden skal ikke være større enn fem ganger personens brutto årsinntekt.

* Avdrag: Forbrukslånenene burde ha krav om en avdragsbetaling og en lengste løpetid – dette innebærer at de ikke bør gis ut lån som har en løpetid som er lengre enn fem år.

* Refinansiering og kredittkort som har lav kredittramme: Kravene om betjeningsevne og gjeldsgrad kan ses bort fra hvis forbrukslånet brukes til en refinansiering som gir bedre vilkår. Man kan også se bort fra kravene gjeldsgrad, avdrag og betjeningsevne hvis bankene innvilger kredittkort med en ramme på inntil 25.000 kroner. Dette gjelder kun om personen ikke har et kredittkort fra før.

* Rapportering: Bankene skal hvert eneste kvartal utarbeide rapporter til styrene om hvorvidt de etterlever de nye retningslinjene eller ikke.